Fra deLillos, Huskeglemme

via @nrkp3

Politimannen, altså, ikke korrekturavdelingen til VG.

Politiet: – Vanskelig å unngå nye opptøyer – VG Nett

Leder for fellesoperativ seksjon seksjon [sic] Johan Fredriksen kan ikke garantere at politiet vil kunne forhindre blitzere eller andre på [sic] nytt vil sende fyrverki [sic] mot politiet og smadre butikkvinduer i Oslo Sentrum.

- Et sånt politi tror jeg ikke Norge vil ha. Vi bruker ikke mer maktmidler enn nødvendig. Vi er her for å verne om demonstrantene og ytringsfriheten, og da vil det alltid være et spillerom.

Løst relatert:

via Ethan Zuckerman

… til å prøve BumpTop i privat beta.

[TEDTALKS AnandAgarawala_2007-embed_high.flv]

Problemet er bare at programmet kun er tilgjengelig for Windows, så nå må jeg prøve å få fikset Vista-partisjonen min, som jeg ikke har brukt siden Servicepack 1 gjorde det umulig å boote. Anmeldelse følger dersom jeg lykkes, eventuelt får lånt en annen maskin.

Folk liker jo å vise frem rare søkestrenger som har ledet andre folk til bloggen deres. Men ingen har kommet hit via en søkemotor ennå. Så jeg tenkte jeg skulle vise frem noe rart jeg fant da jeg søkte på noe rart selv. Jeg satt nemlig og lurte på hvor rund jorden egentlig er. Med fjell og dal, mener jeg. Med andre ord, hvor stor må en helt nøyaktig utformet globus bli før man kan kjenne med fingrene hvor fjellkjedene strekker seg? Så jeg googlet “earth ball with mountains” (uten anførselstegn), og ramlet over Roger.

Roger later ved første øyekast til å være en miljøvernsaktivist som har tatt til seg mange aspekter ved web 2.0 bølgen, men overlatt designbiten til noen karer på besøk fra nittitallet. Eller, mer sannsynlig, bygget hele jævelskapen selv for hånd, hvilket det egentlig står en hel del respekt av, størrelsen på siden, og den utstrakte bruken av fontfarger og -størrelser, tatt i betraktning. Dette tar tid, folkens.

Ved nærmere ettersyn viser det seg at han er kunster, og for å stille Bush for riksrett. Han har antagelig holdt på siden lenge før WordPress’ dager, ettersom han har kommet opp med den smått geniale løsningen å rett og slett stappe alt han driver med inn i index.html. Men grunnen til at jeg fant ham var altså denne jordklodeballen.

(De virkelige godbitene kommer til slutt, når han skal forklare hvordan livet med en slik innretning kan se ut.)

Mannen er åpenbart visjonær. Og jeg har egentlig sans for ideen, selv om vel denne prototypen trenger litt mer gjennomtekning. Men et hjem som du kan sette ut på de syv hav, med et drivhus på slep, til under hundre tusen kroner, høres jo ganske fristende ut. Bedre enn campingvogn, i hvert fall.

Eirik Newth skriver på sin fremtidsblogg om Buzz Aldrin, som i et intevju med Daily Galaxy hevder at bemannede ekspedisjoner til Mars bør ta sikte på etablere en permanent base der, og at astronautpionerene bør være forberedt på å tilbringe resten av livet på planeten. Dette er i tråd med Stephen Hawkings tanker om hvordan vi kan sikre menneskeartens overlevelse. (Se helt til slutten for et innblikk i hvordan talemaskinen til Hawking virker.)

[TEDTALKS STEPHENHAWKING-2008_high.flv]

Dette er tanker som vitner om et enormt ambisjonsnivå på menneskehetens vegne, og slike prosjekter ligger naturligvis flere tiår frem i tid. Men det minner meg litt om en gammel Marvel Comics historie jeg leste i et Nemi-blad for noen år siden. Her hadde forskere satt sammen en stor gruppe mennesker som skal legges i tidkapsler og sendes til en planet flere hundre års reise unna for å stifte en koloni. Dessverre har de fått med seg flere råtne epler i sitt utvalg, og en av dem allierer seg med en annen for å utsette oppvekkingen av de andre deltagerne, slik at de to kan utrope seg selv til eneherskere av planeten, som etter planen skulle være et demokrati. Jeg tror slike prosjekter nødvendigvis vil støte på en haug med uforutsette problemer, uten at det nødvendigvis er noe argument for å la være å iverksette dem

Jeg er ikke helt overbevist om at Eirik har rett i at ensomhet og hjemlengsel ikke vil noe problem ettersom “astronautene . . . tross alt [vil] ha god kommunikasjon med Jorda hele tiden.” Alt i alt ser jeg noe av de samme problemene som hefter ved det politiske systemet i USA: Du må være klin sprø for faktisk å ønske deg jobben som president, men det er sjelden gode nyheter at den som flytter inn i det Hvite Hus nok egentlig burde sett seg om etter et kollektiv der tvangstrøyer og psykofarmaka er lett tilgjengelig. Hva slags folk drømmer om å tilbringe resten av livet på Mars?

Likevel, bare det at en idé fremstår som konsentrert galskap har aldri tidligere hindret oss i å sette den ut i livet.

Internett har, blant mye annet, utviklet seg til en arena for eksperimentering i multimedial kunst, et uttrykk for det Lawrence Lessig kaller remix- eller Read/Write-kultur. Performance-poeten Rives viser i dette klippet fra TEDkonferansen i 2007 hvordan disse perspektivene kan videreføres til scenen.

[TEDTALKS RIVES-4AM-2007_high.flv]

Jeg hadde gleden av å se Rives live under årets finale i The Bowery Poetry Clubs Urbana Slam Poetry serie i New York i våres. Han brukte samme fremvisningsteknikk, et avansert slideshow på lerret bak den muntlige fremføringen. Forskjellen bestod i at han den gangen fortalte en søt liten kjærlighetshistorie, illustrert med emotikoner og andre ASCII-tegninger.

Mye er blitt skrevet om romanens betydning for utviklingen av vestlig kultur og bevisshet de siste århundreder. Fremtidige teoretikere får ingen lett oppgave når de skal beskrive og katalogisere de komplekse siteringsteknikkene som inngår i multimedial kulturproduksjon.

Om det er riktig som jeg har tenkt at Britney Spears er min generasjons svar på Madonna, tror jeg nå vi kan konkludere med at vi går dystre tider i møte. Hennes seneste singel, “Womanizer” føyer seg tematisk inn i rekken av hennes tidligere suksesser; teksten utgjør et angrep på en upålitelig mann som sangens sterke og selvstendige subjekt nok er tiltrukket av, men ikke kan innlede eller fortsette å ha et forhold til, fordi han er, nettopp, en ‘womanizer’, eller skjørtejeger, som vi ville sagt. Så langt et tillforlatelig, om enn ikke spesielt originalt, konsept. Det er først i videoen vi ser tydelig hvor dypt paradoksene og forvirringen i Britneys persona stikker.

En venn av meg spiller i band, og liker å sitere Per Gässle på at det er musikkfaglig vanskeligere å lage en virkelig fengende pop-låt enn å lage gode låter i mer ‘kredible’ genrer. Det er godt mulig det er sant, og jeg skal ikke ta stilling til hvorvidt Britney og hennes apparat lykkes i denne henseende. Det mest slående ved denne videoen er, slik jeg ser det, forholdet mellom teksten og den handlingen som utspiller seg på skjermen. Vi møter først et par, Britney og et eksemplar av Kjekk Mann, om morgenen, og følger så ham gjennom en lang dag av seksuelle fristelser, som ender i et forsvinningsnummer, som antagelig er ment å signalisere Britneys frigjørelse fra et ubalansert forhold.

At Britney og hennes produsenter har et varmt forhold til pornoestetikk overrasker neppe noen. Hun opptrer her som sekretær (med kopimaskinscene!), servitør og limosjåfør, uniformerte roller som skulle være lett gjenkjennelige for hvem som helst som har tilbragt noe tid på internettets skyggeside. I alle disse rollene forsøker hun hardt og brutalt å forføre Kjekk Mann, samtidig som hun skriker i ansiktet hans at han er en ‘womanizer’. Vekslingen mellom Britneys skjøge og madonna er ikke nytt, og denne rolleblandingen og identitesforvirringen er typisk for postmodernistisk kultur. Det merkverdige her er at Kjekk Mann ikke egentlig lar seg forføre; han smiler litt skjevt og stritter ikke akkurat imot skjøge-Britneys tilnærmelser, men er i det alt vesentlige på vei hjem til sin madonna, som for sikkerhets skyld ligger naken på et massasjebord, innsmurt i babyolje.

Britneys persona blir her offer, medskyldig og anklager i fortellingen om en forbrytelse som ikke har funnet sted. Dermed gjenoppstår en figur vi vel helst hadde sett henvist til en historisk avfallsplass, den mistenksomme, irrasjonelle, og hysteriske kvinne. Vi kan spore denne figuren til antikken, og Freud må vel også ta på seg en del av skylden for å ha formulert i moderne termer en av de mest effektive undertrykkelsesmekanismene kvinner er blitt utsatt for gjennom en lang kulturhistorie. Men i en post-moderne verden skulle vi liksom være ferdige med den slags.

Jeg skal ikke her begi meg uti en historisk-biografisk lesning av Britneys livmor og dens forhold til hennes seneste verk. Det ville blitt for sårt og leit. Ekte og uskyldige småbarn er tross alt involvert. Men om noen fremdeles trodde at Britney Spears står for et, om enn gjennomkommersialisert, Girl Power-inspirert likestillings- og selvstendighetsperspektiv, som, sexfikseringen til tross, kan fungere som et slags forbilde for småjenter som snart skal ut i verden og kjempe mot strukturell kjønnsdiskriminering, tror jeg de må tenke om igjen etter å ha sett denne videoen.
]]> http://www.karlarthur.no/2008/10/britney-spears-reaksjon%c3%a6r-postmodernist/feed/ 0 http://www.karlarthur.no/2008/10/investeringstips/?utm_source=rss&utm_medium=rss&utm_campaign=investeringstips http://www.karlarthur.no/2008/10/investeringstips/#comments Thu, 02 Oct 2008 18:48:37 +0000 Karl Arthur http://www.karlarthur.no/blogg/?p=66

Kjøp hermetikk!

Forskningsinstituttet CERN i Sveits er kanskje mest kjent for å ha huset Tim Berners-Lee da han utviklet det i dag så hverdagslige nettverket World Wide Web, eller verdensveven, som vi sier på norsk. I morgen, onsdag 10. september, samles mange av verdens fremste fysikere til igangsettelsen av prosjektet som har fått navnet Large Hadron Collider. Den enorme sirkulære tunnelen, 27 kilometer lang og 3,8 meter i diameter, ble bygget på åttitallet på grensen mellom Frankrike og Sveits, og skal nå spille hovedrollen i et av de kanskje mest ambisiøse forskningsprosjektene fysikkverden har sett siden Manhattan-prosjektet. Kort fortalt skal man sende de minste partiklene vitenskapen kjenner til mot hverandre i tilnærmet lysets hastighet, og finne ut av hva som skjer når de kolliderer. Det sies at disse kollisjonene vil gjenskape forholdene under The Big Bang, og de involverte parter er, som seg hør og bør, opprømte. Man forventer blant annet å få en endelig avklaring på striden mellom kvantefysikere og tilhengere av string theory.

Jeg er personlig langt fra smart nok til å skjønne noe særlig av hva dette egentlig dreier seg om. Heldigvis har Brian Cox påtatt seg oppgaven å forklare oss dødelige noe av motivasjonen bak eksperimentene, her fra ted.org.

[TEDTALKS BrianCox_2008_high.flv]

Mediedekningen i Norge har fokusert på betydningen denne grunnforskningen på sikt kan få for legevitenskapen, i tillegg til de obligatoriske dommedagsprofetiene fabuleres det om kreftmedisiner og andre potensielt veldig hyggelige ting. Dette ligger selvfølgelig og eventuelt langt frem i tid. Selv håper jeg aller mest at man skal komme opp med noen gode ideer til nye og miljøvennlige energikilder. Og angrer litt på at jeg ikke fulgte bedre med i fysikktimene på videregående.

P.S: Om du er redd for jordas undergang, kan Eirik Newth tilby noen betryggende ord.