Vil Barack Obama bli like fremmedgjort som sitt forbilde?
En høstdag for drøyt fire år siden, i et land langt (men ikke lenger enn langt) borte, fikk en ung, svart senator tidenes dårligste idé. I dag, 20. januar klokken 18:00, norsk tid, blir ideen virkelighet. Verden vil juble over at Bush forlater oss, og den dype angsten som har preget USA og dets befolkning siden slutten av 2001 vil overføres med et nys og en bønn til Barack Hussein Obamas skuldre. Stakkars mann. Ikke bare har han frasagt seg alt han har hatt av privat og sosialt liv, ikke bare har han overlatt sin egen personlige sikkerhet til en håndfull Secret Service-agenter med begrenset vokabular, ikke bare har han ødelagt muligheten til å bli noe mer enn en skygge av påfallende fravær i de viktigste årene av sine døtres liv. Han har også preemptivt påtatt seg skylden for alt som kommer til å være galt i USA i 2011. Hva får den smarteste amerikaneren jeg noen gang har sett på en TV til å gjøre noe så dumt? Religion? Ambisjon? Masochisme? Psykofarmaka? Uansett årsak kommer Barack Obama ikke til å være lykkelig, ikke til å føle seg avslappet og på høyden, ikke til å ta seg en fridag, på minst fire år. Egoisten i meg er fornøyd, men empatisten roper «Nei, Barack, ikke gjør det! Du kommer til å angre.» Men om du på død og liv må, håper jeg i hvert fall at du kommer til å gjøre det riktig. God nyadministrasjon.
