Sjekketriks

I helgen ble jeg lurt med av noen gode venner til et krampehipt utested i Oslo sentrum. Som den verdensvante unge mannen jeg later som jeg er, så jeg meg raskt ut en litt opphøyd sitteplass langs veggen, som ga utsyn over hele dansegulvet. Etter å ha sittet der og nippet sofistikert til en lunken Corona en times tid, la jeg merke til en jente som stod ved siden av meg og rotet i håndvesken sin. “Har du mistet noe?” spurte jeg henne. “Jeg finner ikke telefonen min”, sa hun. Jeg tilbød meg å bruke min egen håndholdte variant til å ringe hennes, og hun gav meg nummeret. Kort tid etter satt vi og smilte med hver vår nokia i hånden.

Plutselig hadde jeg altså blitt den store helten i hennes private lørdagseventyr, og jeg skjønte at dette var en gyllen anledning til å vise meg fra min beste side, så hun kanskje ville vurdere å svare når jeg ringte henne et tilsynelatende ikke-desperat antall dager senere. Jeg bestemte meg for at en fleipete og selvironisk bemerking var det som skulle til.

“Du vet det, at det er egentlig ikke så lurt å dele ut nummeret sitt til vilt fremmede gutter på byen. Det er så mange gærninger der ute”, sa jeg med et spøkefullt glimt i øyet, for å understreke at jeg selv var det mentalt stabile unntaket fra den ellers så rigide regelen. Men strobelysene må ha ledet oppmerksomheten hennes bort fra blikket mitt, for hun sa at det hadde jeg jammen rett i, nappet mobilen ut av hånden min og slettet hele anropsloggen. Så nå har jeg bedt telefonselskapet mitt om å få spesifiserte regninger fra og med neste måned, og ser svært lyst på fremtiden.

Posted in - vitser | Leave a comment

Huden din — en kilde til vrede og irritasjon

Det er noen måter å være heldig på her i livet. Man kan få seg snill kjæreste eller ha en såkalt fet jobb. Mange vil også påstå at mentalt stabile foreldre og gode venner konstituerer flaks. Men man kan også være uheldig, og for eksempel bli allergisk mot temperaturforskjeller. Ja, det er skikkelig balle.

For det er liksom ingen grenser for hva slags temperaturendringer som gir utslag. Har du planer om å bevege deg fra innendørs til utendørs? Forbered deg på stikkende lår de neste førti minuttene. Og er det blitt litt kaldere i det siste, sier du? Da må du regne med å bli plutselig varm og rød i ansiket tre-fire ganger om dagen. Du skrudde av ovnen på kontoret, ja? Da blir det ikke noe sitting på deg de neste timene, for skinkene klør, og må kløes tilbake.

Likevel er det håp i enden av irritasjonen. Mange klinikker tilbyr i dag fullstendig hudamputasjon for en billig penge, for den som ikke har noe imot å tilbringe livet som et åpent sår. I tillegg kan det være lurt å investere i noe middels grovt sandpapir, for å gi kløingen ekstra tyngde. Det mest gledelige er imidlertid den økte muligheten til å flette inn ordet “elveblest” i daglige samtaler. Det får alltid folk til å flire. Om det er av eller med deg, er som vanlig vanskelig å si.

Posted in - vitser | Leave a comment

Om rampestreker og deres konsekvenser — en novelle

Oh, glorious apple tree, how I loveth thee. How I admirest and respecteth thee, and how I loath thee when thou arst not fruity enough

Oh, glorious apple tree, how I loveth thee. How I admire'st and respecteth thee, and how I loath thee when thou ar'st not fruity enough

Petter Hansen hadde kanskje ikke så mye å glede seg over i livet sitt, men én ting kunne ingen ta fra ham. Om høsten, mens fuglene forsvant og menneskene rundt ham – alle de han så på gata men aldri snakket med – gled sakte inn i sin kollektive mørketidsdepresjon, da kunne han stå i timesvis i stuevinduet og kikke ut i hagen, på et litt over middles stort epletre, med helt ekte epler, plantet av ham selv som tiåring, mens faren hadde holdt ham bestemt i hånda, bare tre måneder før magekreften fikk taket på ham, og smerteskrik og umotiverte utskjellinger ble en del av hverdagen. Epletreet var det eneste han virkelig likte her i verden. Selv om han ikke likte epler. Syrlige og harde å tygge, var de. Men så vakre. Runde og rødlige, med hver sin stilk. Hvert år tok han bilder av dem før han høstet dem, og dekorerte veggene med fargeutskrifter fra PCen. Så kjørte han hele avlingen på dynga. Det var liksom ingen å invitere inn på en kopp kaffe og et stykke eplekake. Om noen dager skulle han gjennomføre dette ritualet for tjuesjette gang, og så var det bare sorg og smerte å se frem til før september kom og rutinemessig åpenbarte sitt gravensteinvennlige klima. Det var bare trekvart år å vente. Det skulle nok gå bra. Eller i hvert fall ikke rett i dass. Det var viktig for ham å beholde et positivt perspektiv på fremtiden.

Noen hundre meter unna stod en gjeng med nabolagets notoriske rampegutter og hang. De kjedet seg hele tiden, og var egentlig ganske stolte av det, uten at det fikk dem til å klage noe mindre. “Hva faen skal vi finne på i dag, gutter?” spurte Asleik, den eldste av dem, uten å forvente noe svar. Han hadde i det minste fått sneket et banneord inn i setningen, og siden moren hans var tungt religiøs, gav det ham en slags indre glede å såre henne på den måten, uten at hun visste det, en glede han passet på å ikke røpe med ansiktet. For én gangs skyld rakte Humborg, han med den kvisete ryggen og de skjeve tennene, opp hånden, som om han hadde noe å si. “Humborg?” sa Asleik usikkert. “Jeg har en idé!” sa Humborg opprømt. “Jeg vet om noe vi kan gjøre, noe som ikke er dritkjedelig og får oss til å gå hjem og se på tv med en gang.” “Er du sikker på at det ikke er litt dritkjedelig likevel? Det meste er jo det, mener jeg” sa Fjorolf, den eneste i gjengen med gode karakterer på skolen. Humborg klarte nesten ikke sitte stille. “Joda, jeg er enig i at nesten alt er jævelig kjedelig, som fotball og sykling og bygging av trehytter og sånt. Men dette er annerledes.” Han ventet nesten et helt minutt med å fortsette, for å se den tvilende spenningen bygge seg opp i det lavmælte kroppspråket til de andre. Så reiste han seg opp, trakk pusten, og sa med andektig stemme: “Har dere noen gang hørt om epleslang?”
Continue reading

Posted in - tøyer temagrenser, - vitser | Leave a comment

Lucy Swann – Undercover

Posted in - viser video | Leave a comment

Statsminister oppnår konkret resultat etter kun fem år i posisjon; sjokkert befolkning spør seg hva det neste blir

Slik kommer den nye grenseovergangen mellom Norge og Russland til å se ut (Bilde: flickr.com/frankhg)


I dag annonserte Jens «Jeg vil være statminister fordi jeg er blitt så vant til det» Stoltenberg, og Russlands president Dimitri «Jeg ser i hvert fall litt mindre skummel ut enn Putin» Medvedev at de skal slutte å krangle om hvor grensen mellom Norge og Russland egentlig går: Midt uti havet, eller litt til venstre for midt uti havet. Dette innebærer et klart brudd på Arbeiderpartiets stortingsprogram, som går utpå å «se hva som skjer, og så sørge for at det ikke skjer likevel». Nyheten har derfor skapt uro og forvirring blant partiets urolige og forvirrede velgere.

«Jeg stemte ikke på Jens for at han skulle gjøre ting som får konsekvenser for den geopolitiske stabiliteten og bringer Norge og Europa nærmere et stabilt forhold til vår sinnsykt skumle nabo i øst», uttaler utenriksminister og APvelger Jonas Gahr Støre, som foretrekker å være anonym når han blir intervjuet under fullt navn og bilde. «Jens’ styrke har alltid vært uforpliktende festtaler og vakre, blå øyne. Om det skulle vise seg at han har tenkt til å bruke makten sin til å utrette saker og ting, risikerer vi at Norge blir en foregangsnasjon for internasjonalt samarbeid og fredsvilje, og det er det ingen som er tjent med» understreker Støre.

Stoltenberg selv avviser at avtalen innebærer noe som minner om fremskritt. «Å si noe sånt er bare slemt, og vitner om en manglende respekt for Arbeiderpartiets nyere historie som statsbærende garantist for total internasjonal handlingslammelse. Avtalen er inngått utelukkende for å sikre at Norge også i fremtiden skal kunne være en hovedaktør i den pågående utryddingen av planetens fiskebestand, og at vi fortsatt skal kunne tjene oss søkkrike på livsfarlige men dødspopulære energikilder som olje, gass og skipbrudne russerhorer», avslutter Stoltenberg, før han trekker seg tilbake til Nordmarka for å meditere i noen måneder.

Jeg lover å komme tilbake med mer om denne saken dersom det skulle vise seg at det hele bare var et sleipt triks fra russernes side, og fjerde verdenskrig bryter ut. Følg med!

Posted in - synser om samfunn, - vitser | Leave a comment

En trikketur

Jeg tar ofte trikken fra Stensgata. Det passer seg best sånn, med tanke på hvor jeg bor, mener jeg. Og dagen i dag er en nokså vanlig dag, med unntak av temperaturen, som er lav nok til at folk som meg ikke rynker på nesa av at VG trykker den på forsiden av avisen sin, i krigstyper, og understreker at folk kommer til å dø. Det virker sannsynlig nok.

På Bislett går to usedvanlig velkledde narkiser på vognen der jeg har funnet meg en ståplass. De spiser kroneis. En med jordbær og en med sjokolade. Selv det melkehvite stoffet over kjeksen har pådratt seg en forfrysning, og ser skrukkete men glatt ut, på en litt usunn måte. Like ved Dalsbergstien ligger det en ungdomsskole, og en drøy tiendeklasse flyter ombord. Under halvparten av dem har lue på seg. Vi er kanskje en nasjon av kronisk sykelønnede, men kulda, den tar vi. Lett.

Litt lenger nede i byen tilbyr en gammel dame plassen sin til en enda eldre dame, og en sekstenåring prater nervøst med en svært tiltrekkende kvinne han har støtt på, og tydeligvis kjenner gjennom familien sin. Han drømmer om å ligge med henne, men vet han ikke kommer til å gjøre det. “Du prater så rart”, fniser hun. “Er du fra Østfold, eller?” “Sorry, da”, mumler han, hadde den vært synlig i trengslen ville han sett i bakken. “Det er tøft, da”, lyver hun. De går av på Stortorvet, selv om ingen av dem skal dit.

Selv går jeg ofte av trikken på Jernbanetorget. Idag er en nokså vanlig dag. Plata er åpen. Norge er i drift. Men det er litt kaldt, så jeg tar på meg vanter. Det er best slik. Med tanke på hvor jeg er, mener jeg.

Posted in - tøyer temagrenser | Leave a comment

Sekstiårsdagstale

Omtrent dette sa jeg, nokså høyt, i sekstiårsdagen til en god venn av mine foreldre:

Det er ikke ofte jeg får mulighet til å snakke for en så gammel forsamling. Og det er jo litt typisk at sekstiåttere som dagens jubilant ikke vil ha noe av taler og andre slags borgerlige klisjeer, men satser på unge og friske underholdningsinnslag, uten å en gang spørre om hva han kommer til å få høre. Er det nytt og annerledes, er det sikkert bra, har han tenkt. Den manglende kvalitetskontrollen som har brakt meg hit i dag er typisk for forholdet mellom folk som meg og folk som dere, og jeg tenkte jeg skulle benytte anledningen til å snakke litt om hva dere egentlig har gjort med oss.

Mens foreldrene deres gikk stivpyntet og rakrygget, men noe motvillig inn i fremtiden, brukte dere blomsterbarn av seksti- og syttitallet tiden på å utfordre de etablerte sannhetene deres, radbrekke de autoritære styresettene, og elske hemmningsløst med hverandre, i Slottsparken snarere enn ektesengen. Alt dette er selvfølgelig flotte ting å gjøre. Men det har gjort det veldig vanskelig for oss som kommer etter å gjøre opprør mot verdiene deres, fordi vi ved å gjøre det bare ville etterlignet dere.
Continue reading

Posted in - informerer om informasjon, - synser om samfunn, - vitser | Leave a comment

Økonomi på nett

John Olav Egeland varsler i Dagbladet at det ikke er avisene, men journalistikken, som kommer til å bli stående og trippe når musikken stanser i massemediens stollek om markedsandeler på internett. Internett er et kjøpers mediemarked, faktisk i så stor grad at en vesentlig del av selgerne nekter plent å ta betalt for produktet sitt, på prinsipielt grunnlag, og kjøperne har bestemt at det er mer eller mindre slik det bør være, og er svært motvillige til å betale for noe som helst.

Båndbredde, derimot, betaler de fleste av oss månedlig for. Er det ikke på tide at staten kjøper opp landets bredbånd, tar seg beskjedent betalt for bruken av dem, og fordeler inntektene blant innholdsprodusentene, strengt basert på innkommende trafikk? Eksisterende mediehus tiltrekker seg allerede nok treff til at de under et slikt regime vil kunne lønne fast ansatte journalister, og sende dem på research-krevende oppdrag, særlig dersom de kombinerer det med reklameinntekter (eller, for mer spesialiserte publikasjoner av høy kvalitet, abonnementssalg). Det vil åpne seg nye muligheter for folk som vil starte på egen hånd, alene eller sammen med andre.

Nye problemer kommer også. Vil ikke det å knytte betaling strengt opp til popularitet føre til populistisk innhold? (Vi tenker så lavt om oss selv, antagelig med god grunn.) Hvordan sikrer man seg mot sleipe triks for å tiltrekke trafikk? Twinglyhoreriet ville tatt helt av. Se og Hør ville fått «statsstøtte» likevel. Folk ville blogget døgnet rundt, og sluttet å melke kyrne eller stå ved samlebånd på Kongsberg. Og så kommer apokalypsen, fiendtlige aliens, den Russiske hæren, eller en finanskrise, og vi blir stående der, ubevæpnet og uten melk, men med masse spennende nettsider. Hvorfor ender alltid ideene mine i sivilisasjonens undergang?

[Oppdatering: Helge Øgrim gjør meg via twitter oppmerksom på at Andreas Wiese sier noe lignende det jeg sier i Dagbladet på papir. Uten å ha lest saken hans, tipper jeg at jeg er litt mer radikal enn ham, i det jeg vil gjøre staten til den fremste nettilbyderen, og betale alle som produserer innhold på nett. Men så går det jo også grusomt galt i min visjon, så kanskje det er lurt å høre på mer moderate stemmer.]

Posted in - mener om media, - vitser | Leave a comment

Årets mørkeste

Fra deLillos, Huskeglemme

via @nrkp3

Posted in - viser video | Tagged | Leave a comment

Om jeg var norsklæreren til Ari Behn

Originalteksten er her.
Om å le av Loe — Av Ari Behn

Du og jeg er svært forskjellige, sa Erlend Loe første gang vi møttes. Det var høsten 1999 og jeg spurtehadde spurt ham om vi skulle alternere på en spalte i Aftenposten. (Han sa vel ikke uoppfordret at dere var så forskjellige, før du hadde gitt ham tilbudet?) Det virket som han ikke kunne få seg til å troskjønte at det var nettopp derfor jeg spurte akkurat ham. (Forklarte du ham grunnen, og han nektet å tro deg? Det er jo i såfall en morsom scene, som du kunne gjort mer utav: Behn: “Men det er jo nettopp det som er så kult, at vi er så forskjellige. Så kan vi krangle med hverandre og skape litt oppstyr.” Loe: “Nei, Ari, den kjøper jeg ikke, du farer med løgn.”) Loe vs Behn. (Litt pretensiøst, men ok.)

Continue reading

Posted in - triller terning, - vitser | Tagged , , | 1 Comment